Una poquita Costa Rica

Hah, jeg endte opp i ANPA hvor jeg egentlig ville jobbe helt fra begynnelsen, likevel. Tirsdag noennet jeg paa ny med bussen til San Jose. Jeg er flyttet inn i enda en ny famile med x antall familiemedlemmer. -Kastet ut eldste broren fra rommet hans, og flyttet inn kofferten min. Selv om jeg foerste dag oppdaget at ogsaa her er dusjen kaldere enn kaldest, er jeg tilbake til sivilisasjonen.

ANPA er kjempespennende. Jeg jobber paa kontor og gjoer en innsats for dyrene i Costa Rica. Jeg har hatt tre dager der naa, og trives utrolig bra. Kollegaene mine er fem jenter mellom 20 og 30aar, og ingen av dem prater et ord engelsk. Vi lager plakater, foldere, printer flyers og informasjonshefter. Kontoret har groent nr, saa fra vi aapner til vi stenger kimer telefonene i ett sett. Organisasjonen drives av donerte penger. Befolkningen i Costa Rica ringer inn til ANPA om alle mulige slags spm angaaende dyrene sine, og de fem jentene svarer saa godt de kan. Selv holder jeg meg langt borte fra telefonen, men faar med meg det meste av de merkeligste innringerene.

I gaar humpet vi rundt i bilen til Monica, ei av jentene paa kontoret og samlet inn pengene fra innsamlingsboksene som er blitt plassert rundt om i butikker i San Jose. Etterpaa kjoerte vi til et kjempefattig omraade i byen som jeg ikke visste fantes. Selv om det var midt paa dagen sa Monica klart ifra om aa rulle opp vinduet og laase doerene. Deretter ble det holdt foredrag for ca 50 folk paa et juleverksted i en roenne. Alle mulige slags folk var samlet for aa hoere paa, og alle var kjempeinterreserte. Skulle oenske jeg kunne mer spansk slik at jeg kunne deltatt enda mer i debattene som oppstod.

Innbyggerene ble ikke informert om mer avanserte saker enn: "En hund trenger mat og vann. Et dyr kan ikke staa bundet i sola hele dagen. En glad hund ser slik ut, en aggresiv hund ser lsik ut. Katten er syk hvis.. osv." Men alt dette er kunnskap som dyreholderene i disse stroekene i San Jose ikke har. De vet ikke naar hunden er sint eller hvordan en kan se at katten er syk. I tillegg informerer vi om og oppfordrer mye til kastrering. Vi skal faktisk ha kastreringsmesse neste loerdag. Det kommer vistnok til aa ta flatt av, ettersom hva jeg har hoert. De 100 foerste dyrene blir kastrert gratis. Deretter betaler de 4000 colones pr dyr, som er 60 kr. Til vanlig koster en kastrering 400 kr.

ANPA-kontoret hvor jeg jobber er det eneste kontoret organisasjonen har, men etter hva jeg har sett, drives det veldig profesjonelt. Vi har medlemsblader, egne produkter med logoen paa, vi har arbeidsmaskiner og bra lokale. Og at det er behov for oss, er det ikke tvil om, saa oeredoev jeg er av telefonene, etter kun tre dager.

oups da blir jeg kastet ut av internett. Stengetid!! SES DA:D