Host-family i Mellom-Amerika

Hola amigos!!

Helt fantastisk. Jeg ble hentet paa hostellet loerdag, og transportert til et lite tettsted i San Jose som heter .. vent litt.. tror jeg maa spoerre naboen her..: Curridabat Centro!!

pause

ok her er jeg igjen. Man har et spm til naboen, og da er man igang. Ticoen -som man kaller folket fra Costa Rica, ved siden av meg er vist veldig pratsom, men naa tok Bonnie over, som er fra Australia og som snakker om mulig enda mindre spansk enn meg.

Uansett!
Familen jeg bor hos er super. Den bestaar av Sandra, mor i huset. Bing, far i huset- (Begge pensjonert),Anna- la abuela - mor til Sandra. Don, pensjonert gringo fra Miami som flyttet inn i februar, pluss hushjelpen som har et vaanskelig navnBonny er ogsaa paa spanskkurs, og bor i samme familie som meg for to uker.

Jeg lever veeldig bra, kan ikke klage. Huset blir vasket fra topp til taa hver eneste dag, maten blir servert naar og hvordan jeg selv vil ha den, klaerne mine blir vasket, senga blir ordnet(uansett hvor fint jeg rer den selv blir den redd paa ny), paraplyen min blir brettet sammen og tingene mine ryddet. Sandra prater litt engelsk, saa det er som oftest hun som faar gjennomgaa med ramser av spanske gloser etter skole. Bing prater ikke et ord spansk, men han tar meg med i frukthagen og forteller meg navnene paa all frukten jeg aldri har sett foer.

Don forteller meg de meste av hva jeg trenger aa vite, alt fra hvor det er mest behagelig aa sitte i bussen til hvordan jeg skal brette kolene'ene- som er pengesedlene de bruker i landet.

Jeg har naa gaat fire dager paa spanskkurs, og jeg laerer noe nytt hver dag. Fire timer om dagen. dvs inkl en time heh.. lunsj.
Lunsj har en tendens til aa bli dratt veldig ut.Laereren heter Andrea og er kjempemorsom. For aa komme til skolen,maa Bonnie og jeg gaa ca 300 meter. Paa veien passerer vi en skole hvor elevene konstant synger, en park hvor det for tiden blir bygget en sene til imorgen - frigjoeringsdagen til Costa Rica, tre taxiér med de samme taxisjaefoerene, samt en mann som stopper trafikken for oss naar vi krysser veien.

Trafikken her nede er forresten GAL!-og overalt kan man se malte hjerter som er delt i to, eller store smilefjes i veibanen. Som jeg fort forsto er ticoene ikke saa helt fan av Nicuragua-folket, ettersom hjertene symboliserer doedsfall av en tico, mens smilefjesene doedsfall av en nicuraguaer.
(Nicuragua er et veldig fattig land, og mange kommer derfra i haap om et bedre liv i CR. Dessverre har det ikke gaatt saa mye bedre for dem her, og de fleste omradene som er regnet som skikkelig utrygge i CR, og alle stedene du IKKE skal gaa alene, er omraadene hvor niguraguafolket har tatt over. Det samme gjelder omraadene med folk fra DenDomRep.)

Likevel, Anna er fra Nicuragua, og hun maa jo vaere Costa Ricas soeteste menneske. Saa det faar vel bli litt màs a menos,som de pleier si.

Siden loerdag har Don tatt meg med til et treningssenter ca en km eller to fra huset. Der har vi dratt sammen hver dag siden, saa selv om jeg er ute og reiser maa dere ikke tro jeg ligger paa latsiden. I kveld blir det aa teste ut la cine. Utfordringen blir aa finne en u-dubba film. For aa komme dit tar man bussen ca fem min, som btw koster hele 135 colones. - 2 kr. Bussen lever sitt eget litt liv. De har rutetabeller, men det er ingen som kan dem.

Utenfor har det daglige lykkeregnet begynt, saa idag blir det utendoerssvoemming paa treningssenteret i regnvaer.

Forresten glemte jeg aa nevne at familien har en nyyydelig hund, Miel -som betyr honning
-og et par kanarifugler som selvfoelgelig ogsaa faar boligen vasket hver eneste dag.