Regnskogsafari og skilpadder i Tortugero

Idag er det tirsdag og over en uke siden jeg var Tortugero, men turen var litt av en opplevelse saa jeg maa fortelle litt likevel.

Mens jeg er her i Costa Rica har jeg veldig lyst aa se de ulike sidene av landet. Derfor tror jeg at weekendene her nede blir aa dra rundt og faa med seg mest mulig av det som er aa see og det som skjer. Ettersom de fleste av dem jeg spoer, sier at det er paa vest-kysten det, og at det er det som er den nydeligste siden av landet, tenkte jeg at naar jeg foerst var i San Jose, som er plassert mitt i smoeroeyet, ville vaere greit aa gripe muligheten til aa dra oestover.

Sandra, som vi bor hos, anbefalte Tortugero. Hvorfor ikke? Uten plan eller billett og et ekstremt begrenset ordforrad, satte vi av gaarde. Dersom vi ikke ville klare aa komme oss til Tortugero, kunne vi jo bare dra et annet sted. Buss til sentrum, taxi til bussholdeplass, buss ca to timer, ny buss ca en time. Deretter matte vi ta en lang baat med tak til Tortugero. Vi fikk litt av en overraskelse da vi kom dit. Vi visste at baat eller smaafly var eneste muligheten aa komme til Tortugero, men stedet var virkelig mer avsides enn jeg hadde trodd.

Baaten tok vel omtrent halvannen time, selv om den skulle ta 50 min. Tempoet var heller ikke daarlig..Men turen var veldig fin. Vi saa masse nydelige- og noen veldig rare fugler pluss to digre krokodiller i vannkanten. Ikke saa rart at det nesten hver dag er avisartikler om folk som blir tatt av krokodiller, egentlig. Bare plutselig i det fjerne intet, sto det parvise hus nedover elva hvor ungene badet bare faa minutter etter at vi hadde sett ryggen paa de store beista i vannkanten.

Tortugero har ca 1000 inbyggere. Da vi gikk paa land besto den lille landsbyen av falleferdige skur og et kaotisk veinett. Veier, og veier..smale leirstier. Ingen biler, noen faa sykler, spredt med folk. Dersom en ser paa kartet, er Tortugero ei lang poelse med land hvor det er hundrevis av elver paa innsiden, mens utsiden er strand mot hav. Landsbyen var veldig falleferdig. Det krydde av hunder, fulle av sykdommer. De hadde aapne saar, skabb, store omraader uten haar. Og de var over ALT!! Vi hadde sett noen ganske fine bilder av Tortugero, noe strand, fine bygninger osv. Ikke vet vi hvor disse ble tatt. Fotografen maa ihvertfall hatt ti medhjelpere og en hel haug taalmodighet, for aa ha klart aa ta bilde uten aa faa med 20 svaere firbente dyr.

Stranda var heller ikke noe pen. Krydde av rakved, hundelort, mygg og maur. Naar vi snakker om mygg!!! Foer vi reiste hadde vi kjoept med oss tabletter. Jeg husker ikke lenger hva de heter, men alle i San Jose fortalte at de var et absolutt must naar vi skulle til Tortugero. De gjorde at kroppen skilte ut et stoff som gjorde at vi ikke ble stukket av myggen. Jeg kjoepte to piller paa drug-storen(-jepp enda mer skeptisk naar alle farmaciene kalles drug-store) etter at mannen i butikken hadde forsikret meg i ti minutter om at de var 100% sikre, og absolutt ikke farlige.De kostet 4 kr. Samtidig sa folk..bare IKKE bruk sammen med alkohol, bare IKKE med kaffe, du vil IKKE klare sove, osv...men DET gjorde vel ingenting..! hehe I think not!! jeg kastet dem, og dro frem myggsprayen fra gode Norge.

Vi var forresten utrolig heldige. Veldig faa stikk.

Paa baat-turen traff vi et par fra israel som vi slo oss sammen med. Vi fant et ganske ok hostell (vi valgte det tredje vi besoekte), ble lurt av en fyr som tok oss med til stedets dyreste spisested, men klarte aa gjennomskue ham foer han dro oss med paa alle de andre hyper-expensive forslagene hans.

De to fra israel hadde blitt skikkelig robba paa hostellet noen dager tidligere i Puerto Viejo, saa de stilte noe hoeyere krav til overnattingen denne helga. De fortalte det er en god del korrupte hostell-eiere som driver med mye sjusk.

Vi kom rundt 5, vi spiste, vi dro paa skillpaddetur paa stranda. Det var en heeelt spesiell opplevelse. Vi fikk se en diiger skillpadde legge egg. Den holdt paa i rundt 20 til 25 minutter, og deretter saa vi hele prosessen fra den gravde ned eggene til den labbet tilbake i sjoen. Det var kjempespennende. Vi maatte vaere musemusestille og det ble brukt et bittelite roedt lys for aa klare see noe. Kamera var SUPER-forbudt, og jeg haaper ikke skillpaddene tar skade av nysgjerrige turister som oss. Det virket heldigvis ikke som at den brydde seg. Den gjorde en skikkelig god jobb og den virket veeldig sliten da den slepte seg mot boelgene.

Soendags morgen kl 6 sto vi klar for kanotur i nasjonalparken. Omstendighetene var egentlig veldig merkelige. Vi satte oss i en kano med vaer vaar aare. Vi padlet innom et lite skur paa veien og kjoepte inngangsbilletter. Ogsa der var ogsa helt oede. Deretter var det lissm OK aa padle inn i omraadet som ble betegnet som nasjonalpark. I begynnelsen saa det helt likt ut som omraadet rundt de andre elvene, men da vi kom skikkelig inn i parken kunne jeg se enorme forskjeller. Fargene forandret seg, alt ble saa mye klarere og sterkere,-renere. Parken var enorm. Vi hadde vaert fullstendig lost uten guid. Guiden var dyyktig. Han hadde 20 aars erfaring og han fant alle mulige slags dyr som vi ikke hatt nubbsjans om aa legge merke til i den tette vegetasjonen. Det var en fantastisk opplevelse. Vi fikk sett tre av de 3 forskjellige typer apekatter som levde i parken, svaere fugler, oter, iguanaer, krokodiller... Og vi padlet veeeldig naert.

Da vi satt musestille oppi kanoen ca en halv meter fra en baby-krokodille..de har ogsaa et navn men husker ikke hva -og tok bilder, sa guiden plutselig at bare saa dere vet det, hadde den klart aa komt seg oppi baaten raskere enn dere hadde klart aa reagere...men det hadde aldri skjedd paa hans turer da. Waae!!!!!

Lydene i skogen var sa merkelige, at jeg foelte jeg var i en annen verden. Intense skrik fra apekattene og ufo-ul fra fuglene.Vi moette ogsaa noen andre padlende kikkere, og vi kunne fortelle hverandre hvor det var forskjellige dyr aa se. I en av elvene kom brunapekattene saa naer at guiden sa vi maatte padle bort fordi det hadde hent at apekattene hadde kastet kokosnoetter.

Da vi hadde tatt skilpaddeturen og safarien i regnskogen hadde vi egentlig gjort det Tortugero hadde aa tilby. Vi kunne ikke bade i sjoen heller, for det krydde av haier. Det var merkelig, for vi merket at de pratet mye mer engelsk her, enn i hovedstaten. I turistsesongen er visst de smaahostellene fullstappa, og det er visst det som holder den lille landsbyen i live.

Hjemturen gikk dessverre ikke like glatt som turen bort. Vi var egentlig ganske fornoeyde over aa ha kommet oss til Tortugero fra San Jose paa fire /fem timer. Vi hadde blitt fortalt at det var et lite prosjekt i seg selv. Paa hjemturen forsto vi hva de mente. Den varte i hele 10 timer. Baat og bussforsinkninger, motstroem i elva, mye folk. Ekstremt mye folk egentlig, ettersom fredagen (15.sept) var frigjoeringsdag, og de fleste ticoer hadde hatt langhelg.

Nei, jeg maa si at det var godt aa ta en lang dusj i det rene huset hjemme i San Jose soendagskveld. Men Tortugero er likevel absolutt et sted jeg vil anbefale i Costa Rica. For ei helg. hehe. Og om du har et fly aa rekke, ville det kanskje vaert lurt aa legge turen om et annet sted.