Sky-trek og ridetur i Monteverde

Vi la turen om til fjellene.

02.10.2006 32 °C

Ligger fremdeles over en uke etter, men men.

AAArhg, dere skulle SETT beina mine naa!! Denne helga var jeg i Manuel Antonio, noe jeg skal komme tilbake til siden. Der fikk jeg verste senga ever. Den saa ikke noe ille ut, men da jeg vaaknet loerdag morgen hadde jeg 34546 stikk paa begge beina. Om det var maur mygg knott eller hva som helst. Skikkelig, skiiikkelig ille er det... og det kloeeer.. Har tatt bilder saa gled dere folkens. Jeg er heelt spist opp. Aloe-vera og myggspray er det viktigste jeg eier her i Costa Rica. Myggen og mauren er over alt... -Over ALT!!!!!!! umuuulig aa holde dem borte uansett hvor jeg befinner meg. AARHG.. men skal proeve aa ikke tenke paa det naa, og istedet fortelle litt om hvordan jeg har hatt det de siste ukene!

Etter at Bonnie og jeg kom fra Tortugero, dro Bonnie til en annen hostfamilie, og jeg fikk tre nye jenter fra Norge aa dele hus med. Det var heeelt fantastisk. Trine og Therese fra Jessheim-omraadet og Hege fra Rjukan. En enorm lettelse aa haa noen skal gjoere akkurat det samme som meg her i Costa Rica, -aa diskutere og aa prate med, om alle de forskjellige inntrykkene, opplevelsene og prosessene som har moett meg siden jeg ankom landet.

Vi hadde ei kjempefin uke, selv om spanskkurset forandret seg fra vanlig basic ordpugging i foerste uke, til et nivaa waaay over my head uka etter. Alle mulige tidformer skulle laeres paa en to tre.
-Og pugging av uregelrette, boeyde verb som jeg ikke engang vet hva betyr. Det er vel kanskje ikke akkurat det jeg kommer til aa praktisere i de kommende ukene.

Likevel...til naa har spansken forbedret seg sakte, men sikkert. Noen nye ord hver dag.

Fredag pakket vi masse varme klaer. Det vil si jeg tok med meg de to bommullsgensrene jeg bragte med meg til landet, samt den eneste buksa mi. Vi hoerte at Monteverde laa hoeyt, hoeyt oppe i fjellene og at det ville vaere kaldt. Det viste seg etterpaa at det overhodet ikke var noedvendig, ettersom helga vi fikk var den varmeste helga paa lang tid der oppe. Vi ble istedet ganske saa solbrente.

Vi moette Ine og Caroline!! Enda to norske frivillige. Det er saa goey aa reise og bo paa hostell og bli kjent med saa mange nye folk. Over alt er alle saa imoetekommende, og naar vi prater med de andre reisende laerer vi mye tips og triks, og hoere om viktige reisemaal vi boer besoeke.

Ine har jobbet som frivillig to uker paa en hestefarm som heter Sabines smiling horses i Monteverde. Vi fikk derfor en bra pris, saa vi dro paa dagstur til hest alle sammen. Skikkelig idyllisk. Etter en lang tur var de fleste uten rideerfaring ganske stoele. Vi bandt hestene i noen traer og badet i vannfall. Minneverdig opplevelse. Det er blitt en del codak-moment.

Monteverde er en liten landsby, men selv om sentrumet er veldig lite var det faktisk en som fortalte at det bodde ca 5000 folk der. Husene er veldig spredd og veiene mellom dem er utrolige. Rett opp, rett ned. Noen av veiene saa jo ut som steinroeyser. Jeg var skraasikker paa at vi maatte ut og dytte bussen opptil flere ganger da den sneglet seg oppover, og lagde lyder som tydelig avsloerte at motoren hadde hatt bedre dager.

Loerdag kveld dro noen av oss paa butterflyfarm, andre paa slangefarm. Saa som saa. Vi ble ogsaa tatt med til en restaurant med live-musikk. Venners venner, saa vi stoettet opp. Soendagen KUNNE vi bare ikke dra hjem uten aa proeve Costa Ricas hoeyeste, lengste og raskeste Sky-Trek. 11 Liner. Det var ikke ekkelt, bare VELDIG VELDIG goey!!!hehe.

Den hoeyeste var 130 m over bakken, den lengste var 770 meter og den raskeste kunne komme opp i en hastighet paa 65 km i timen. WOW!! Saa der seilet vi over dal etter dal med ikke rain, men cloud-forest (ikke satt meg inn i forskjellen enda) med fantastisk utsikt i alle retninger. Fra det hoeyeste taarnet kunne vi se arenal-vulkanen. Kanskje jeg hopper paa en ny tur naermere vulkanene ei annen helg.

Da de andre jentene dro tilbake til mer spansk-skole i San Jose, overnattet jeg ei natt i hostfamilien til Ine. En opplevelse i seg selv ettersom kattene freak'a meg passe godt nok ut etter at de sloss om ei mus over dyna mi og deretter kroep under kjoekkenbenken hvor de hadde et 15 min hoeylydt, langt maaltid etterpaa. Innvollene var det eneste som laa igjen.