Una poquita Costa Rica

Heisann!

Jeg befinner meg i La Fortuna. Denne gangen dro jeg for aa utforske alene.
La Fortuna ligger faktisk ikke saa langt unna Monteverde paa kartet, hvor jeg var for to helger siden, men aa kjoere mellom de to stedene tar 11 timer. Da var det enklere aa ta buss fra San Jose.

Jeg ankom hostellet "Gringo Petes" ca kl 17 i gaar kveld. Jeg tror det maa vaere Costa Ricas koseligste hostell. Jeg er allerede blitt kjent med alle de andre som tilbringer helga der. Det er backpackere fra hele verden, og i gaarkveld ble vi sittende og prate til langt over midnatt om gode og vonde opplevelser fra landet vi alle er samlet i. Det er helt utrolig hvor mye rare historier noen av dem har aa fortelle, og det er veldig laererikt aa hoere om alle de andres reiser og erfaringer.

Om noen timer blir det tur til Sentral Amerikas stoerste aktive vulkan, Arenal vulkanen. Dersom jeg gaar ut doera fra internettbutikken jeg sitter i naa, kan jeg see rett om paa den, ca 6 km unna, men tipper jeg skal faa noen bedre bilder senere i kveld, litt naermere, dersom det ikke skyer over.

Jeg har naa jobbet to uker og undervist engelsk paa skolen i Tercules. En kan trygt si det er en utfordring, naar en faar klasser paa 25 elever, og laereren paa skolen sier: her, versegod, de er dine.

Spansken min er virkelig begrenset, og elevene kan ikke engang presentere seg selv paa engelsk, saa det er ikke verdens enkleste oppgave aa lede timene. Timene gaar ofte med til "repite, por favor-" og saa tegner jeg mye paa tavla og faar dem til aa loepe bort til objektene som jeg uttaler paa engelsk osv. Det blir en ogsaa en del "silencio por favor", "no, no me gusta", head-sholders-knees-and-toes-sanger og Simon-says´leker.

Jeg er praktisk talt sjokkert over hvordan skolene blir drevet i dette landet. Det er saa mye som ikke er riktig. Systemet henger saa langt etter i alt mulig, og det er saa mye som hadde trengt aa bli rettet opp i. Jeg foeler meg hjelpesloes naar jeg ser hvordan ting foregaar paa skolene og i systemet generelt. Det er sterkt preget av ueffektivitet og likegyldighet.

Skolen har 120 elever og 10 laerere. Nesten hver eneste dag faar elevene fri fra skolen, fordi laererene ikke dukker opp. Sist fredag ble jeg helt paff: Jeg var blitt bedt om aa komme kl 8 om morgenenen, slik jeg alltid hadde gjort. Da jeg dukket opp, kunne portvakten fortelle: "lo siento, no escuela hoy". Det viste seg at kun en av laererene hadde dukket opp,da skolen startet kl 7, saa han hadde endt opp med aa sende alle elevene hjem igjen, for det var ingen til aa undervise. Jeg trodde ikke mine egne oerer.

Timene er en opplevelse. Laererene eier ikke taalmodighet og roper
veldig mye.Laererene har ingen respekt for elevene og elevene har ingen respekt for laererene.

Alle elevene paa skolene har en eksamen paa slutten av aaret. Dersom de ikke bestaar eksamenen faar de ingen ny sjanse, men maa ta hele aaret om igjen. Vi har derfor noen klasser med elever fra 8 til 14 aar. Faren i huset hvor jeg bor, fortalte sist uke at han brukte 7 aar paa aa bestaa ett av klassetrinnene.

Dersom elevene ikke gidder aa gaa paa skolen, saa bare velger de aa ikke dukke opp. -Som dattera i familen min. Hun gaar i foerste klasse, men hvis hun ikke vil, saa kan hun bare vaere hjemme aa leke i stedet for aa gaa paa skolen.

Annenhver dag har hele skolen en samling i skolegaarden som varer fra 20 til 40 min. Jeg foeler det varer i evigheter og alle elevene maa staa oppreist og hoere paa at noen av de andre elevene kaver seg gjennom tettskrevne, a4- sider om politikk, solidaritet, oekonomi og generell toerr-fakta om Costa Rica. Saa er det noen av elevene som fremfoerer en dans, vi synger tre nasjonalsanger, og heiser flagget. Du hoerte riktig; Annenhver dag!!

Ungene er helt loco, men det er ikke saa rart,for de spiser godteri og soetsaker 24 timer i doegnet. De prater sjeldent til laererene, men roper. De aner ikke hva det vil si aa rekke opp haanden og i hver time saa er det noen av barna som konstant trommer med hendene i pulten. Da jeg spurte hvorfor de aldri holdt opp naar jeg ba dem om det saa mange ganger, svarte laereren at de maatte faa lov til aa gjoere det, for det satt igjen fra 15.september, frigjoeringsdagen. Foer den dagen oevde de tromming hver dag, og rytmen i fingrene til barna kom ikke til a forsvinne foer rundt naermere desember. Slik var det hvert aar.
Great!

Tennene til barna ser ikke ut, og mange av dem har jerntenner i tiaarsalderen. Brus,fresco, sjokolademelk, jorbaermelk.. og det er ikke no a la Tine meieri med 1%fett-opplegg. Det er sukker paa sukker paa sukker. Har aldri smakt drikker som dette her. Noen av barna i byen gaar ikke paa skole fordi foreldrene ikke haar raad til aa betale maanedsavgiften paa 1000 kolones, altsaa 20 kr. Likevel faar barna penger hver eneste dag til a kjoepe kjeks, chips og poser med flytende sukker.

Paa onsdag pratet jeg med dama som sitter i godtekiosken paa skolen. Jeg spurte henne hvorfor de ikke solgte frukt og groennsaker istedet, for det er ingenting i kiosken hennes som er sunt aa spise. Hun var helt enig at det ikke var saerlig bra, men at
det var dette barna likte. Saa enkelt var det. Foreldrene ga ungene penger til aa kjoepe det de selv ville ha. Det er ikke mye bra.

To ganger har jeg ogsaa sett laererene dele ut godteri, og selv spiser laererene akkurat det samme som elevene.

Jaja, det er ihvertfall ikke vanskelig aa gjennomskue aarsaken til hyperaktiviteten i skolegaarden, og om det vil bli gjort noe med det i aarene som kommer,er vanskelig aa si. Vi sier ihvertfall ifra.
Vi sier ifra om at det ikke er riktig aa sparke hunden, vi sier ifra om at det er lurt aa vaske hendene foer de spiser. Vi tipser om at det ikke er saa lurt aa la fuglen og katten spise av kakestykket de selv etterpaa stikker i munnen,og at en kan spre smitte naar alle elevene sutter paa samme drikkesokk som er tredd over kranen paa springen.

Om det skjer noe forandring, det vet jeg ikke.
Men vi har ihvertfall forsoekt.
-Forsoekt aa vise alternative maater aa gjoere ting paa. Det er bedre enn ikke aa gjoere noenting.