Sep 2006

Idag er det tirsdag og over en uke siden jeg var Tortugero, men turen var litt av en opplevelse saa jeg maa fortelle litt likevel.

Mens jeg er her i Costa Rica har jeg veldig lyst aa se de ulike sidene av landet. Derfor tror jeg at weekendene her nede blir aa dra rundt og faa med seg mest mulig av det som er aa see og det som skjer. Ettersom de fleste av dem jeg spoer, sier at det er paa vest-kysten det, og at det er det som er den nydeligste siden av landet, tenkte jeg at naar jeg foerst var i San Jose, som er plassert mitt i smoeroeyet, ville vaere greit aa gripe muligheten til aa dra oestover.

Sandra, som vi bor hos, anbefalte Tortugero. Hvorfor ikke? Uten plan eller billett og et ekstremt begrenset ordforrad, satte vi av gaarde. Dersom vi ikke ville klare aa komme oss til Tortugero, kunne vi jo bare dra et annet sted. Buss til sentrum, taxi til bussholdeplass, buss ca to timer, ny buss ca en time. Deretter matte vi ta en lang baat med tak til Tortugero. Vi fikk litt av en overraskelse da vi kom dit. Vi visste at baat eller smaafly var eneste muligheten aa komme til Tortugero, men stedet var virkelig mer avsides enn jeg hadde trodd.

Baaten tok vel omtrent halvannen time, selv om den skulle ta 50 min. Tempoet var heller ikke daarlig..Men turen var veldig fin. Vi saa masse nydelige- og noen veldig rare fugler pluss to digre krokodiller i vannkanten. Ikke saa rart at det nesten hver dag er avisartikler om folk som blir tatt av krokodiller, egentlig. Bare plutselig i det fjerne intet, sto det parvise hus nedover elva hvor ungene badet bare faa minutter etter at vi hadde sett ryggen paa de store beista i vannkanten.

Tortugero har ca 1000 inbyggere. Da vi gikk paa land besto den lille landsbyen av falleferdige skur og et kaotisk veinett. Veier, og veier..smale leirstier. Ingen biler, noen faa sykler, spredt med folk. Dersom en ser paa kartet, er Tortugero ei lang poelse med land hvor det er hundrevis av elver paa innsiden, mens utsiden er strand mot hav. Landsbyen var veldig falleferdig. Det krydde av hunder, fulle av sykdommer. De hadde aapne saar, skabb, store omraader uten haar. Og de var over ALT!! Vi hadde sett noen ganske fine bilder av Tortugero, noe strand, fine bygninger osv. Ikke vet vi hvor disse ble tatt. Fotografen maa ihvertfall hatt ti medhjelpere og en hel haug taalmodighet, for aa ha klart aa ta bilde uten aa faa med 20 svaere firbente dyr.

Stranda var heller ikke noe pen. Krydde av rakved, hundelort, mygg og maur. Naar vi snakker om mygg!!! Foer vi reiste hadde vi kjoept med oss tabletter. Jeg husker ikke lenger hva de heter, men alle i San Jose fortalte at de var et absolutt must naar vi skulle til Tortugero. De gjorde at kroppen skilte ut et stoff som gjorde at vi ikke ble stukket av myggen. Jeg kjoepte to piller paa drug-storen(-jepp enda mer skeptisk naar alle farmaciene kalles drug-store) etter at mannen i butikken hadde forsikret meg i ti minutter om at de var 100% sikre, og absolutt ikke farlige.De kostet 4 kr. Samtidig sa folk..bare IKKE bruk sammen med alkohol, bare IKKE med kaffe, du vil IKKE klare sove, osv...men DET gjorde vel ingenting..! hehe I think not!! jeg kastet dem, og dro frem myggsprayen fra gode Norge.

Vi var forresten utrolig heldige. Veldig faa stikk.

Paa baat-turen traff vi et par fra israel som vi slo oss sammen med. Vi fant et ganske ok hostell (vi valgte det tredje vi besoekte), ble lurt av en fyr som tok oss med til stedets dyreste spisested, men klarte aa gjennomskue ham foer han dro oss med paa alle de andre hyper-expensive forslagene hans.

De to fra israel hadde blitt skikkelig robba paa hostellet noen dager tidligere i Puerto Viejo, saa de stilte noe hoeyere krav til overnattingen denne helga. De fortalte det er en god del korrupte hostell-eiere som driver med mye sjusk.

Vi kom rundt 5, vi spiste, vi dro paa skillpaddetur paa stranda. Det var en heeelt spesiell opplevelse. Vi fikk se en diiger skillpadde legge egg. Den holdt paa i rundt 20 til 25 minutter, og deretter saa vi hele prosessen fra den gravde ned eggene til den labbet tilbake i sjoen. Det var kjempespennende. Vi maatte vaere musemusestille og det ble brukt et bittelite roedt lys for aa klare see noe. Kamera var SUPER-forbudt, og jeg haaper ikke skillpaddene tar skade av nysgjerrige turister som oss. Det virket heldigvis ikke som at den brydde seg. Den gjorde en skikkelig god jobb og den virket veeldig sliten da den slepte seg mot boelgene.

Soendags morgen kl 6 sto vi klar for kanotur i nasjonalparken. Omstendighetene var egentlig veldig merkelige. Vi satte oss i en kano med vaer vaar aare. Vi padlet innom et lite skur paa veien og kjoepte inngangsbilletter. Ogsa der var ogsa helt oede. Deretter var det lissm OK aa padle inn i omraadet som ble betegnet som nasjonalpark. I begynnelsen saa det helt likt ut som omraadet rundt de andre elvene, men da vi kom skikkelig inn i parken kunne jeg se enorme forskjeller. Fargene forandret seg, alt ble saa mye klarere og sterkere,-renere. Parken var enorm. Vi hadde vaert fullstendig lost uten guid. Guiden var dyyktig. Han hadde 20 aars erfaring og han fant alle mulige slags dyr som vi ikke hatt nubbsjans om aa legge merke til i den tette vegetasjonen. Det var en fantastisk opplevelse. Vi fikk sett tre av de 3 forskjellige typer apekatter som levde i parken, svaere fugler, oter, iguanaer, krokodiller... Og vi padlet veeeldig naert.

Da vi satt musestille oppi kanoen ca en halv meter fra en baby-krokodille..de har ogsaa et navn men husker ikke hva -og tok bilder, sa guiden plutselig at bare saa dere vet det, hadde den klart aa komt seg oppi baaten raskere enn dere hadde klart aa reagere...men det hadde aldri skjedd paa hans turer da. Waae!!!!!

Lydene i skogen var sa merkelige, at jeg foelte jeg var i en annen verden. Intense skrik fra apekattene og ufo-ul fra fuglene.Vi moette ogsaa noen andre padlende kikkere, og vi kunne fortelle hverandre hvor det var forskjellige dyr aa se. I en av elvene kom brunapekattene saa naer at guiden sa vi maatte padle bort fordi det hadde hent at apekattene hadde kastet kokosnoetter.

Da vi hadde tatt skilpaddeturen og safarien i regnskogen hadde vi egentlig gjort det Tortugero hadde aa tilby. Vi kunne ikke bade i sjoen heller, for det krydde av haier. Det var merkelig, for vi merket at de pratet mye mer engelsk her, enn i hovedstaten. I turistsesongen er visst de smaahostellene fullstappa, og det er visst det som holder den lille landsbyen i live.

Hjemturen gikk dessverre ikke like glatt som turen bort. Vi var egentlig ganske fornoeyde over aa ha kommet oss til Tortugero fra San Jose paa fire /fem timer. Vi hadde blitt fortalt at det var et lite prosjekt i seg selv. Paa hjemturen forsto vi hva de mente. Den varte i hele 10 timer. Baat og bussforsinkninger, motstroem i elva, mye folk. Ekstremt mye folk egentlig, ettersom fredagen (15.sept) var frigjoeringsdag, og de fleste ticoer hadde hatt langhelg.

Nei, jeg maa si at det var godt aa ta en lang dusj i det rene huset hjemme i San Jose soendagskveld. Men Tortugero er likevel absolutt et sted jeg vil anbefale i Costa Rica. For ei helg. hehe. Og om du har et fly aa rekke, ville det kanskje vaert lurt aa legge turen om et annet sted.

Hola amigos!!

Helt fantastisk. Jeg ble hentet paa hostellet loerdag, og transportert til et lite tettsted i San Jose som heter .. vent litt.. tror jeg maa spoerre naboen her..: Curridabat Centro!!

pause

ok her er jeg igjen. Man har et spm til naboen, og da er man igang. Ticoen -som man kaller folket fra Costa Rica, ved siden av meg er vist veldig pratsom, men naa tok Bonnie over, som er fra Australia og som snakker om mulig enda mindre spansk enn meg.

Uansett!
Familen jeg bor hos er super. Den bestaar av Sandra, mor i huset. Bing, far i huset- (Begge pensjonert),Anna- la abuela - mor til Sandra. Don, pensjonert gringo fra Miami som flyttet inn i februar, pluss hushjelpen som har et vaanskelig navnBonny er ogsaa paa spanskkurs, og bor i samme familie som meg for to uker.

Jeg lever veeldig bra, kan ikke klage. Huset blir vasket fra topp til taa hver eneste dag, maten blir servert naar og hvordan jeg selv vil ha den, klaerne mine blir vasket, senga blir ordnet(uansett hvor fint jeg rer den selv blir den redd paa ny), paraplyen min blir brettet sammen og tingene mine ryddet. Sandra prater litt engelsk, saa det er som oftest hun som faar gjennomgaa med ramser av spanske gloser etter skole. Bing prater ikke et ord spansk, men han tar meg med i frukthagen og forteller meg navnene paa all frukten jeg aldri har sett foer.

Don forteller meg de meste av hva jeg trenger aa vite, alt fra hvor det er mest behagelig aa sitte i bussen til hvordan jeg skal brette kolene'ene- som er pengesedlene de bruker i landet.

Jeg har naa gaat fire dager paa spanskkurs, og jeg laerer noe nytt hver dag. Fire timer om dagen. dvs inkl en time heh.. lunsj.
Lunsj har en tendens til aa bli dratt veldig ut.Laereren heter Andrea og er kjempemorsom. For aa komme til skolen,maa Bonnie og jeg gaa ca 300 meter. Paa veien passerer vi en skole hvor elevene konstant synger, en park hvor det for tiden blir bygget en sene til imorgen - frigjoeringsdagen til Costa Rica, tre taxiér med de samme taxisjaefoerene, samt en mann som stopper trafikken for oss naar vi krysser veien.

Trafikken her nede er forresten GAL!-og overalt kan man se malte hjerter som er delt i to, eller store smilefjes i veibanen. Som jeg fort forsto er ticoene ikke saa helt fan av Nicuragua-folket, ettersom hjertene symboliserer doedsfall av en tico, mens smilefjesene doedsfall av en nicuraguaer.
(Nicuragua er et veldig fattig land, og mange kommer derfra i haap om et bedre liv i CR. Dessverre har det ikke gaatt saa mye bedre for dem her, og de fleste omradene som er regnet som skikkelig utrygge i CR, og alle stedene du IKKE skal gaa alene, er omraadene hvor niguraguafolket har tatt over. Det samme gjelder omraadene med folk fra DenDomRep.)

Likevel, Anna er fra Nicuragua, og hun maa jo vaere Costa Ricas soeteste menneske. Saa det faar vel bli litt màs a menos,som de pleier si.

Siden loerdag har Don tatt meg med til et treningssenter ca en km eller to fra huset. Der har vi dratt sammen hver dag siden, saa selv om jeg er ute og reiser maa dere ikke tro jeg ligger paa latsiden. I kveld blir det aa teste ut la cine. Utfordringen blir aa finne en u-dubba film. For aa komme dit tar man bussen ca fem min, som btw koster hele 135 colones. - 2 kr. Bussen lever sitt eget litt liv. De har rutetabeller, men det er ingen som kan dem.

Utenfor har det daglige lykkeregnet begynt, saa idag blir det utendoerssvoemming paa treningssenteret i regnvaer.

Forresten glemte jeg aa nevne at familien har en nyyydelig hund, Miel -som betyr honning
-og et par kanarifugler som selvfoelgelig ogsaa faar boligen vasket hver eneste dag.

Heey.. Javel etter vel 25 timer reising ankom jeg endelig den rike kyst. Flyet gikk fra Frankfurt, var forsinket 6 timer og hadde en mellomlanding paa Havanna foer vi endelig landet i San Jose. Skikkelig jallatur med 90% cubanere som hadde vill fest ombord og ble skjelt ut av flyvertinnene med jevne mellomrom i forsoek paa aa roe ned stemningen. Turen fra Havanna varte to-tre timer og alle de resterende turistene kunne endelig faa seg en blund paa oeyet.

Null stress via tollen, utenom at jeg maatte bistaa i litt travel eplespising da ei tysk jente i koen fant ut at det var ulovlig aa frakte frukt inn i landet.

Jeg kom meg ut av flyplassen og der stod jeg. En representant fra hostellet skulle komme og hente meg i en shuttle-bus, men der var det verken noen representant eller buss. Kl var rundt 10 om kvelden, og taxisjaefoerene kastet seg over turistene som haier. Etter at 20 forskjellige taxisjaefoerer hadde forsoekt at ders taxi uten tvil var byens beste taxi, var det en av dem som spurte meg hvilket hostell som skulle hente meg. Da jeg fortalte at jeg skulle bo paa Pangea hostell ringte han dem for aa hoere hvordan det sto til. Det viste seg at de hadde faatt melding om flyforsinkelsen men kunne ikke hente meg foer om to timer fordi bussen var paa et annet oppdrag i andre del av byen. Takk-Pangea!

OK, det var det taximannen sa, men for alt jeg vet kunne han ringt tanta si og pratet om bensinpriser. Han grabbet kofferten min og ropte at jeg skulle foelge etter. Inn et smug inn en heis. Maatte vente fem min til han endelig kom med bilen sin (som IKKE var roed og IKKE hadde trekantskilt paa doera, som jeg naa har faatt vite at de trygge taxiene skal ha). Anyway- Turen varte 25 min, og sjaefoeren var kjempehyggelig.

Vi kom frem. Tidsforskjell. 0700 i hodet mitt, 1100 i CR. Alle sov. Jeg delte rom med 5 andre jenter. NATOs hoeyeste trafikkstoey utenfor vinduet EVER.

kl 0100. Jeg hoerte masse spanske gloser nede fra resepsjonen. Dama som hadde sittet bak disken skrek og skrek en rekke spanske gloser fra resepsjonen. Jeg hoerte noen menn prate . Dama ropte policia!! DINERO!!

ble vi rana? masse roping. Saa ble det stille.Jeg ventet.

kl 0110. Hadde de drept henne hardt og brutalt?!?? skulle jeg gaa ned og starte munn til munn!?? Hva var noednummeret?????

kl 0115. hadde jeg droemt alt sammen?

kl 0120. Ei jente kom inn paa rommet, lukket doera og la seg i den siste tomme senga.

kl 0130. Hadde jeg droemt??

kl 0135. Hadde jeg droemt?

kl 0500. HADDE JEG DROEMT? -...Det var den nattesoevnen.

Jeg sto opp spiste med svensk jente. Utrolig. svensk!! Jeg pratet med henne om nattens dramatikk og vi ble enige om ..Malariatabletter...

infomoete med Alejandro. Jeg moette opp etter merkelig veibeskrivelse, ettersom gatene ikke har gatenavn. Alejandro dukket ikke opp, ei koselig jente tok meg med og viste meg om i central avenue til Alejandro var klar. Alejandro dukket ikke opp. Gikk til hostellet, ble kjent med jentene paa rommet. Tips og triks fra erfarne costa rica-reisende:

• ikke bruk smykker, oereringer, arbaand. Du blir tatt i armen, truet paa livet. Du gir fra deg smykkene.
• Gaa til ventre, ikke til hoeyre ved utgangen til hostellet. Naermeste nabo til hoeyre er horehus. Forvekslinger forekommer.
• Store bananer er ikke bananer
• Ikke vis til andre at du bruker kart

Vi gikk tur i det tidspaalitelige ettermiddagsregnet (to timer fra kl 4).

To jenter fra texas fortalte skrekkhistorie fra hostfamilien de hadde vaert i. Jeg skal faa hostfamilie i morgen...great!

i gaar natt fikk jeg en smakebit av utelivet i hovedstaden etter at vi dro ut en hel gjeng fra hostellet ca kl 1100.

Oh lala, jeg er skikkelig lost uten hostellgjestene, ettersom ingen prater engelsk her. Vi faar ta det som det kommer. Spanskkurs begynner mandag. Det fins haap.

Maa spise litt foer spansklaereren min kommer og henter meg om en times tid. Jeg gleder meg. Hasta luego amigos:D

Helt fra jul har jeg hoppet fra det ene til det andre: hva skal jeg gjøre etter sommerferien? Hva vil jeg bli, hvor vil jeg bo, hvordan skal jeg komme dit? Jeg var i tvil. Jeg ville alt. Det endte med at jeg fra juni til august søkte på alt jeg kom over. Alt som hørtes aktuelt og interresant ut mottok et søknadsbrev med min signatur i posten. Jeg søkte språkstudier i Oslo, dyrepleierstudier i Danmark og idrett i Afrika. Jeg søkte jobb med hest på Island og i USA, samt jobb som arrestforvarer i Førde. I forsvaret søkte jeg BS og grenaderstillinger, samtidig som det her hjemme i Sandnes dukket opp tilbud som hjelpelærerstilling på SFO og som hestepasser.

Da jeg etterhvert fikk tilbakemelding på søknadene mine, stoppet det som oftes der. Jeg ville ikke begynne på noe jeg ikke var skråsikker på at jeg ønsket å gjennomføre. Da jeg dimiterte fra MP jobbet jeg 6 uker. Deretter begynte skolen for de fleste. Tidligere i sommer hadde jeg søkt meg som volunteer i Costa Rica. Jeg tok ferie i en uke og fant frem Costa-Rica papirene fra x-plore. Dette var på mandag. Idag er det fredag, og jeg har nå bestemt meg for at det er dette jeg vil...

Ting som er fiksa:
Vaksinering:

• tyfoid og paratyfoid i samme
• gulfeber samt bevis for denne
• rabies skal ta påfyll kommende tirsdag
• kolera drikkevaksine tas også påfyll av kommende tirsdag

Malariatablett-knasking er påbegynt.
Til dereandre som også forbereder reise til Costa Rica, sørg for å allerede ha:

• Hepatitt A & B
• kombinert stivkrampe- og tetanus
• polio

En av grunnene til at jeg ikke hadde kommet meg så mye videre etter at jeg første gang fikk henvendelse fra x-plore, er at det medfølgte så mye papirarbeid at jeg tenkte jeg kunne jo like gjerne studere. Men videre er jeg kommet:
Prosjektsøknadspapirer er tilbakesendt X-plore. Her inngikk:

• Påmelding
• Appendix
• Engelsk CV
• 2 Referanser samt oversetting av disse-gjort av meg på ikke verdens beste engelsk
• Kopi av vitnemål på engelsk- fixa på den gamle vgs.
• Kopi av pass

Diverse:
Ellers tok jeg idag ned ei spanskbok fra loftet, samt en kladdebok jeg i 3.klasse på vgs rablet ned de viktigste grunnreglene for spansk språk. På onsdag var jeg på biblioteket og lånte en film om Costa Rica- men denne viste seg å ikke være av de beste, så det ble med de første femten min. Jeg får reise ned og se selv hvordan det er der nede.
Det som gjenstår er altså:

• På motta politiattest som skal brukes for å få forlenget visum
• Påfyll av rabiesvaksine
• Påfyll av koleravaksine
• Fortsette å knaske malariatabletter
• Motta tlf eller post fra Helga i x-plore som videreformidler mine papirer til programmene i Costa Rica
• Kjøpe reiseforsikring
• Bestille flybillett!! og sende ankomstdetaljer tilbake til Helga.

Dette ble like mye en huskeliste for meg selv, som en briefing for andre lesere. Forhåpentligvis blir bloggene fra Mellom-Amerika noe mer spennende