Una poquita Costa Rica

Etter alt som har skjedd har jeg ikke engang fått blogget at jeg er tilbake i NORGE!! Aldri før har jeg vært så glad i landet mitt!!! Updates vil komme neste gang jeg har bedre tid.
-Karianne

Hei igjen! BLe en ganske saa braa avslutning forrige gang. Internettkafeen har visst litt varierende stengetid.

Jeg fikk et skikkelig vulkan-kick etter Arenal'vulkanen i La Fortuna. Denne helga tok jeg to lange dagsturer og besoekte baade vulkan Irazu og vulkan Poas. Begge med buss fra San Jose! fantastisk. Irazu bokstavelig talt breathtaking. Jeg opplevde for foerste gang skikkelig KULDE i Costa Rica.

3432 Meter over havet. Landets hoeyeste vulkan. Hvorfor nevnte ingen at jeg burde ha paa lange bukser? Turen var eventyrlig. Sammen med rundt 100 andre forfrosne turister, hang jeg spent over gjerdet som gikk rundt krateret til vulkanen. En maatte vaere saa kjapp. Taake take taake taake. Man kunne knapt se meteren foran oss. SAA!! PLUTSELIG.. i loepet av sekunder klarnet det opp. En KNASJ groenn lagune kom til syne som lyste opp hele krateret. 15 sekunder etter var alt borte igjen. BAre hvitt, hvitt. Saa ventet vi enda mer.. og mer.. og PLUTSELIG!! Der var den igjen!! Og da var den skikkelig!! VI saa alt!! Og saa forsvant den igjen. Kjempespennende:D

Vulkanen bestaar av tre krater. Det ene kunne vi spasere rundt i, og er over en km i dm. Det var en stor ufolignende sirkel med bare aske. Den andre saa ut som en liten dal. Den tredje var med lagunen. Ved vulkanen var det saa kaldt, at etter at haaret mitt ble dryppende vaatt av taaken, froes det til is!! Det samme med oeyenvippene. I suvenirbutikken ble det solgt varm sjokolade og det var ticoer med votter og luer.
Rart!

Hvor lite er Costa Rica, da jeg traff de tre samme jentene fra Tyskland igjen denne dagen, som jeg ble kjent med i Tortugero, 6 uker tidligere? Fantastisk bra Vi hadde en super tur!!!:D

Dagen etter ble jeg kjent med enda et par nye jenter. De var bare 17 og 18 aar og utvekslingsstudenter paa highscool. Fra USA og Australia. Det er toeft gjort ass

Vulkan Poas er Costa Ricas stoerste AKTIVE vulkan Den har to krater. Det ene med masse groenn stinkende gass. Den andre med blaatt kaldt vann. For aa komme til lagunen gikk vi en halvtimes tid gjennom en skikkelig trollskog. Landets mest karakteristiske cloudforest.

Men var det ikke Karneval jeg har som headline paa denne entry'en? "Husk aa booke hotell en mnd foer, om du skal ha en sjanse for aa overnatte i Puerto Limon under karnevallet i oktober." Det stemte ikke.

Puerto Limon ved vestkysten er kjent for aa vaere en ganske stygg by med mye mye kriminalitet. Flesteparten av befolkningen er svart, og byen er hovedstaden i provinsen Limon. Dealen var aa moete de fem venner ved hostell Palace kl 12. De skulle komme fra en annen by. Hvis vi ikke moettes kl 12 skulle vi gi det en ny sjanse kl 14. Man maa bruke fantasien da en lever uten mobiltlf, og bussene i dette landet er MAX uberegnelige. Og det funket. Det innebar at jeg tuslet viggo rundt i gatene i to timer, men etter kl 12 var vi samlet. Men hvor var karnevalet? Ok, det var boder, oelbarer, hoey musikk.. men folket? Jeg hadde til og med blitt fortalt at jeg burde kjeope bussbillett dagen foer. Bussen var jo langt fra full. Hadde vi tatt feil uke?

Selv om vi ikke saa store parykker, malte kropper og dyre kostymer eller parader i gatene var det god stemning. Vi spiste STOR is og liten milkshake. 'Ogsaa ble vi jo kjent med Limon. Jeg dro hjem samme dag for aa slippe aa faa malaria. Hehe, neida. Men det blir faktisk sagt at det kun er her malariaen forekommer.

Nok om tur og reiser jeg jobber faktisk veldig hardt i ANPA! Denne uka har jeg skrevet paa maskiner, malt og forberdt plakater og tegninger til foredrag. Jeg har klippet paa bandasjer og rullet paa bomull. Forberedt kastrering og loerdag fikk jeg oppleve massekastrering uten like. Paa en liten falleferdig skole i utkanten av San Jose, moette 70 katter og hunder opp i rekke og rad kl aatte om morgenen. Det gikk paa loepende baand. De hadde forventet fler, men jeg tror det var ganske greit at det ble rolig rundt kl 2. Dyrene kom i poser, esker, trillebaarer og i vesker. Fire vetrinaerer og rundt ti frivillige. Det gikk paa loepende band. Ganske spesielt.

I morgen drar jeg og ei av jentene fra Limon til Isla Tortuga for aa snorkle!! Ikke verst. Kun fem dager igjen naa, saa det gjelder aa faa med seg alt!! SNarT NORGE!!WUHUUU! Ciao saa lenge!

Hah, jeg endte opp i ANPA hvor jeg egentlig ville jobbe helt fra begynnelsen, likevel. Tirsdag noennet jeg paa ny med bussen til San Jose. Jeg er flyttet inn i enda en ny famile med x antall familiemedlemmer. -Kastet ut eldste broren fra rommet hans, og flyttet inn kofferten min. Selv om jeg foerste dag oppdaget at ogsaa her er dusjen kaldere enn kaldest, er jeg tilbake til sivilisasjonen.

ANPA er kjempespennende. Jeg jobber paa kontor og gjoer en innsats for dyrene i Costa Rica. Jeg har hatt tre dager der naa, og trives utrolig bra. Kollegaene mine er fem jenter mellom 20 og 30aar, og ingen av dem prater et ord engelsk. Vi lager plakater, foldere, printer flyers og informasjonshefter. Kontoret har groent nr, saa fra vi aapner til vi stenger kimer telefonene i ett sett. Organisasjonen drives av donerte penger. Befolkningen i Costa Rica ringer inn til ANPA om alle mulige slags spm angaaende dyrene sine, og de fem jentene svarer saa godt de kan. Selv holder jeg meg langt borte fra telefonen, men faar med meg det meste av de merkeligste innringerene.

I gaar humpet vi rundt i bilen til Monica, ei av jentene paa kontoret og samlet inn pengene fra innsamlingsboksene som er blitt plassert rundt om i butikker i San Jose. Etterpaa kjoerte vi til et kjempefattig omraade i byen som jeg ikke visste fantes. Selv om det var midt paa dagen sa Monica klart ifra om aa rulle opp vinduet og laase doerene. Deretter ble det holdt foredrag for ca 50 folk paa et juleverksted i en roenne. Alle mulige slags folk var samlet for aa hoere paa, og alle var kjempeinterreserte. Skulle oenske jeg kunne mer spansk slik at jeg kunne deltatt enda mer i debattene som oppstod.

Innbyggerene ble ikke informert om mer avanserte saker enn: "En hund trenger mat og vann. Et dyr kan ikke staa bundet i sola hele dagen. En glad hund ser slik ut, en aggresiv hund ser lsik ut. Katten er syk hvis.. osv." Men alt dette er kunnskap som dyreholderene i disse stroekene i San Jose ikke har. De vet ikke naar hunden er sint eller hvordan en kan se at katten er syk. I tillegg informerer vi om og oppfordrer mye til kastrering. Vi skal faktisk ha kastreringsmesse neste loerdag. Det kommer vistnok til aa ta flatt av, ettersom hva jeg har hoert. De 100 foerste dyrene blir kastrert gratis. Deretter betaler de 4000 colones pr dyr, som er 60 kr. Til vanlig koster en kastrering 400 kr.

ANPA-kontoret hvor jeg jobber er det eneste kontoret organisasjonen har, men etter hva jeg har sett, drives det veldig profesjonelt. Vi har medlemsblader, egne produkter med logoen paa, vi har arbeidsmaskiner og bra lokale. Og at det er behov for oss, er det ikke tvil om, saa oeredoev jeg er av telefonene, etter kun tre dager.

oups da blir jeg kastet ut av internett. Stengetid!! SES DA:D

.. Jeg har naa bodd i Costa Rica en stund, men allerede foerste dag fant jeg ut at dette var ikke et land jeg noen gang ville komme til aa oenska aa bosette meg i. Hver eneste gang jeg drar ut paa noe, spesielt om det omfatter en svipptur innom San Jose, er det en bragd i seg selv, om jeg kommer meg trygt hjem igjen uten aa ha bli robbet, slaatt ned eller drept.

En blir ganske paranoid etter aa ha reist en del i Costa Rica. Det er ikke saa rart, ettersom kun en broekdel av innbyggerene her vil oss "utlendinger" vel. Nei jeg vet ikke.. men alle tror du er stinn av penger, alle proever aa lure deg hvis de kan.

Som feks betaler vi alltid mer paa bussen dersom man driter seg ut og spoer hva prisen er. Maa alltid spoerre folka paa bussholdeplassen foer man stiger paa og gi korrekt sum penger.
-Aldri har det hendt at taxisjaefoeren selv har tatt paa taksameteret. De provever alltid aa gjemme det under blader eller lignende for aa faa os til aa glemme at de har det.
-Alle kjenner en taxi: Ogsa i hostfamilien i Terkules var det alltid taxi de ville vi skulle ta, over alt. Da vi spurte naar bussene gikk baade hjemme eller i butikken, var det "ikke mer buss idag-noedt aa ta taxi. " Og saa kaster dee seg over telefonene og ringer etter
nevoen, broren, fetteren eller naboen.
-Mange ganger gir de for lite vekslepenger
-Mange ganger vil de ikke gi vekslepenger
jeg blir hele tiden raadet til aa ikke joer ditt og datt for sist helg skjedde det og det og bla bla.

Da jeg skulle til La Fortuna i helgen kjoerte bussen akkurat i fra meg. En taxisjaefoer overbeviste meg om at han kjente bussjaefoeren og at han uten problem skulle faa meg paa den bussen. Det funka. Etter 15 min laa vi foran bussen. Da jeg betalte, ga jeg ham 3000 kolones og forventet vekslepenger: 400. Taxisjaefoeren klikket i vinkel begynte aa skrike og rope. Han ville ha det til a vaere 26000 kolones. Paa mange av taksameterene mangler den siste dotten, saa naar sjaefoerene faar en ensom passasjoer vet di av a utnytte "mangelen". Har hoert det har skjedd med mange andre tidligere. Jeg kunne bare nektet aa betale, men han skrek han skulle ta meg til politiet og det ville bli enda dyrere osv. Men han ville ikke slippe meg ut av taxien og det er alltid en ekkel foelelse. Ville ikke stoppe og risikere at jeg hoppet ut. "I DONT GOT MORE MONEY" sa jeg om og om igjen. Var saa bestemt paa aa ikke vaere dum turist som bare godtok og godtok. Han foreslo til slutt 10000 mer. "Halv pris". Jeg ga ham pengene, hoppet ut, slo doera hardt igjen. Deretter gikk jeg lynraskt oppover hovedveien og bokstavelig kastet meg foran bussen til La Fortuna som allerede hadde passert holdeplassen. Illsint resten av dagen, saa kanskje like greit at jeg reiste alene

La Fortuna. Vulkanturen var veeeldig bra. Vulkanen Arenal er den nest mest aktive vulkanen i verden, etter en av vulkanene paa Hawaii. Maksimumopphold paa utbrudd er 10 min. -Og turen inkluderte et LUKSUSBAD i varme kilder!!-vann i utendoersbassenger som er blitt varmet opp av vulkanen. I over tre timer vandret vi mellom alle de forskjellige badene. Alt fra 35 til 65 grader. Jeg foelte meg som en liten prinsesse. Det var virkelig en first-class jeg hadde meldt meg paa. Foer badet gikk vi noen timer i regnskogen. I oese poes regn. Det regnet non-stop, og da vi kom til utkikksplassen, og det hadde blitt blitt moerkt, saa vi skulle hoere til aa se lavaen, saa vi ikke engang snurten av vulkanen. Bare skyer paa skyer paa skyer.
-Men etter de varme kildene dro vi med bussen opp, for aa gjoere et nytt foersoek. Kl var vel rundt 10 paa kvelden. Mens vi ventet inni bussen paa et stoppested langs veien, stoppet plutselig regnet, og vaeret KLARNET OPP!!!Tydeligere og tydeligere saa vi det ildroede utbruddet fra vulkanen. Det var absolutt nydelig!!!! Alle paa turen stilte seg utenfor bussen, og var helt stille. Vi bare sto og saa opp paa lavaen som rullet nedover fjellet. Det eneste som var aa hoere var vulkanen som buldret naar store lavasteiner ble kastet nedover fjellsiden, og froskene fra regnskogen. Jeg kommer ikke til aa glemme min foerste moete med vulkanen Arenal.

Mandag dro jeg med bussen hjemover mot TERKULE igjen: Vi var en liten gjeng fra hostellet som skulle samme vei, saa det ble en fin tur med avgang fra LA Fortuna 0530, busskifte i San Ramon og Puntarenas. Alt for aa slippe nok en visit innom de farlige bussholdeplassene i San Jose. Vel fremme i Terkules ble det kortspill og solnedgang sammen med gjengen. Ei skikkelig bra helg til tross for ekkel drosjeopplevelse.

Heisann!

Jeg befinner meg i La Fortuna. Denne gangen dro jeg for aa utforske alene.
La Fortuna ligger faktisk ikke saa langt unna Monteverde paa kartet, hvor jeg var for to helger siden, men aa kjoere mellom de to stedene tar 11 timer. Da var det enklere aa ta buss fra San Jose.

Jeg ankom hostellet "Gringo Petes" ca kl 17 i gaar kveld. Jeg tror det maa vaere Costa Ricas koseligste hostell. Jeg er allerede blitt kjent med alle de andre som tilbringer helga der. Det er backpackere fra hele verden, og i gaarkveld ble vi sittende og prate til langt over midnatt om gode og vonde opplevelser fra landet vi alle er samlet i. Det er helt utrolig hvor mye rare historier noen av dem har aa fortelle, og det er veldig laererikt aa hoere om alle de andres reiser og erfaringer.

Om noen timer blir det tur til Sentral Amerikas stoerste aktive vulkan, Arenal vulkanen. Dersom jeg gaar ut doera fra internettbutikken jeg sitter i naa, kan jeg see rett om paa den, ca 6 km unna, men tipper jeg skal faa noen bedre bilder senere i kveld, litt naermere, dersom det ikke skyer over.

Jeg har naa jobbet to uker og undervist engelsk paa skolen i Tercules. En kan trygt si det er en utfordring, naar en faar klasser paa 25 elever, og laereren paa skolen sier: her, versegod, de er dine.

Spansken min er virkelig begrenset, og elevene kan ikke engang presentere seg selv paa engelsk, saa det er ikke verdens enkleste oppgave aa lede timene. Timene gaar ofte med til "repite, por favor-" og saa tegner jeg mye paa tavla og faar dem til aa loepe bort til objektene som jeg uttaler paa engelsk osv. Det blir en ogsaa en del "silencio por favor", "no, no me gusta", head-sholders-knees-and-toes-sanger og Simon-says´leker.

Jeg er praktisk talt sjokkert over hvordan skolene blir drevet i dette landet. Det er saa mye som ikke er riktig. Systemet henger saa langt etter i alt mulig, og det er saa mye som hadde trengt aa bli rettet opp i. Jeg foeler meg hjelpesloes naar jeg ser hvordan ting foregaar paa skolene og i systemet generelt. Det er sterkt preget av ueffektivitet og likegyldighet.

Skolen har 120 elever og 10 laerere. Nesten hver eneste dag faar elevene fri fra skolen, fordi laererene ikke dukker opp. Sist fredag ble jeg helt paff: Jeg var blitt bedt om aa komme kl 8 om morgenenen, slik jeg alltid hadde gjort. Da jeg dukket opp, kunne portvakten fortelle: "lo siento, no escuela hoy". Det viste seg at kun en av laererene hadde dukket opp,da skolen startet kl 7, saa han hadde endt opp med aa sende alle elevene hjem igjen, for det var ingen til aa undervise. Jeg trodde ikke mine egne oerer.

Timene er en opplevelse. Laererene eier ikke taalmodighet og roper
veldig mye.Laererene har ingen respekt for elevene og elevene har ingen respekt for laererene.

Alle elevene paa skolene har en eksamen paa slutten av aaret. Dersom de ikke bestaar eksamenen faar de ingen ny sjanse, men maa ta hele aaret om igjen. Vi har derfor noen klasser med elever fra 8 til 14 aar. Faren i huset hvor jeg bor, fortalte sist uke at han brukte 7 aar paa aa bestaa ett av klassetrinnene.

Dersom elevene ikke gidder aa gaa paa skolen, saa bare velger de aa ikke dukke opp. -Som dattera i familen min. Hun gaar i foerste klasse, men hvis hun ikke vil, saa kan hun bare vaere hjemme aa leke i stedet for aa gaa paa skolen.

Annenhver dag har hele skolen en samling i skolegaarden som varer fra 20 til 40 min. Jeg foeler det varer i evigheter og alle elevene maa staa oppreist og hoere paa at noen av de andre elevene kaver seg gjennom tettskrevne, a4- sider om politikk, solidaritet, oekonomi og generell toerr-fakta om Costa Rica. Saa er det noen av elevene som fremfoerer en dans, vi synger tre nasjonalsanger, og heiser flagget. Du hoerte riktig; Annenhver dag!!

Ungene er helt loco, men det er ikke saa rart,for de spiser godteri og soetsaker 24 timer i doegnet. De prater sjeldent til laererene, men roper. De aner ikke hva det vil si aa rekke opp haanden og i hver time saa er det noen av barna som konstant trommer med hendene i pulten. Da jeg spurte hvorfor de aldri holdt opp naar jeg ba dem om det saa mange ganger, svarte laereren at de maatte faa lov til aa gjoere det, for det satt igjen fra 15.september, frigjoeringsdagen. Foer den dagen oevde de tromming hver dag, og rytmen i fingrene til barna kom ikke til a forsvinne foer rundt naermere desember. Slik var det hvert aar.
Great!

Tennene til barna ser ikke ut, og mange av dem har jerntenner i tiaarsalderen. Brus,fresco, sjokolademelk, jorbaermelk.. og det er ikke no a la Tine meieri med 1%fett-opplegg. Det er sukker paa sukker paa sukker. Har aldri smakt drikker som dette her. Noen av barna i byen gaar ikke paa skole fordi foreldrene ikke haar raad til aa betale maanedsavgiften paa 1000 kolones, altsaa 20 kr. Likevel faar barna penger hver eneste dag til a kjoepe kjeks, chips og poser med flytende sukker.

Paa onsdag pratet jeg med dama som sitter i godtekiosken paa skolen. Jeg spurte henne hvorfor de ikke solgte frukt og groennsaker istedet, for det er ingenting i kiosken hennes som er sunt aa spise. Hun var helt enig at det ikke var saerlig bra, men at
det var dette barna likte. Saa enkelt var det. Foreldrene ga ungene penger til aa kjoepe det de selv ville ha. Det er ikke mye bra.

To ganger har jeg ogsaa sett laererene dele ut godteri, og selv spiser laererene akkurat det samme som elevene.

Jaja, det er ihvertfall ikke vanskelig aa gjennomskue aarsaken til hyperaktiviteten i skolegaarden, og om det vil bli gjort noe med det i aarene som kommer,er vanskelig aa si. Vi sier ihvertfall ifra.
Vi sier ifra om at det ikke er riktig aa sparke hunden, vi sier ifra om at det er lurt aa vaske hendene foer de spiser. Vi tipser om at det ikke er saa lurt aa la fuglen og katten spise av kakestykket de selv etterpaa stikker i munnen,og at en kan spre smitte naar alle elevene sutter paa samme drikkesokk som er tredd over kranen paa springen.

Om det skjer noe forandring, det vet jeg ikke.
Men vi har ihvertfall forsoekt.
-Forsoekt aa vise alternative maater aa gjoere ting paa. Det er bedre enn ikke aa gjoere noenting.